«Verdens verste selskap» fôrer norsk laks

//«Verdens verste selskap» fôrer norsk laks

«Verdens verste selskap» fôrer norsk laks

Rystende rapport:

«Verdens verste selskap» fôrer norsk laks

– Det finnes ikke «ren soya», sier representant for miljøorganisasjon.

DAGLIGDAGS: Det er ikke bare Amazonas som brenner. I Cerrrado, sør i Brasil, ryddes skog i stortstilt tempo med myndighetenes velsignelse. Foto: Mighty Earth

DAGLIGDAGS: Det er ikke bare Amazonas som brenner. I Cerrrado, sør i Brasil, ryddes skog i stortstilt tempo med myndighetenes velsignelse. Foto: Mighty Earth
2. OKTOBER 2019 KL. 11.20

Med unntak av Brasils president er det vanskelig å finne noen som har lovord å si om landbruksgigantene som opererer i regnskogsområdene i Brasil. Noen er likevel verre enn andre.

Superkokker vil boikotte norsk laks

Superkokker vil boikotte norsk laks

Miljøorganisasjonen Mighty Earth har utropt amerikanske Cargill til «verdens verste selskap». Overgrepene detaljeres i en rystende rapport, som kan leses her (ekstern lenke).

Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Selskapet, datterselskaper eller deres leverandører står anklaget for gjentatte grove menneskerettighetsbrudd, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet – og for å være for lemfeldige med matsikkerheten i USA – der firmaet er en av de største næringsmiddelprodusentene.

Anklagene i rapporten er mange: Barnearbeid. Slavearbeid. Avskoging i massiv skala. Gjentatte forbrytelser mot urfolk. En av underleverandørene jevnet en hel indonesisk landsby med jorden med bulldozere, fordi de mistenkte en av innbyggerne for å ha stjålet råvarer fra dem.

Navnet Cargill er kanskje ikke så kjent i Norge, men norske forbrukere er godt kjent med det amerikanske selskapet – litt lenger ut i verdikjeden. Cargill er en av de tre største soyaleverandørene i verden, og gjennom underselskaper er det en av de største leverandørene av fôr til lakseindustrien, også i Norge.

Datterselskapet som leverer til oppdrettsnæringen heter Cargill Aqua Nutritions (tidligere EWOS). Deres globale hovedkontor ligger i Bergen.

Grønnvasking: Tull å snakke om «ren soya»

– Cargill er en stor råvareaktør – men aquakulturdelen, den delen som har kontor i Bergen, vi kjøper bare sertifisert, avskogingsfri soya. Vi har på mange måter kommet lenger enn landbruket generelt, hevder Hanne Dankertsen, informasjonssjef i Cargill Aqua Nutritions, før hun henviser oss videre til Cargills kommunikasjonsstab i USA.

– Mighty Earths rapport er en grov feilrepresentasjon av virkeligheten, sier April Nelson, global kommunikasjonssjef for Cargill, til Dagbladet.

De har studert rapporten, og blitt forelagt alle påstandene som framkommer i denne artikkelen, og avviser dem kategorisk.

PROBLEMATISK: Ida Breckan Claudi er ikke imponert over Cargills grønnvasking av soya til den norske oppdrettsbransjen.
PROBLEMATISK: Ida Breckan Claudi er ikke imponert over Cargills grønnvasking av soya til den norske oppdrettsbransjen.

– Det er tragikomisk at Cargills norske filial pynter seg med sertifisert og avskogingsfri soya til det norske markedet samtidig som det amerikanske moderselskapet raserer Brasils savanneskog og utropes til verdens verste selskap, sier Ida Breckan Claudi, rådgiver i Regnskogsfondets nullavskogingsprogram.

Hun mener det å smykke seg med at man selger «ren soya» til den vestlige verden ikke er nok, all den tid selskapet dekker etterspørselen i andre land med mindre kjøpekraft med soya dyrket i tidligere regnskogsområder – med alt det fører med seg.

– Ikke nok med at Cargill selger soya produsert på avskoget mark, men de har aktivt sørget for å hindre å få på plass en felles bransjeavtale som umiddelbart kan stanse avskogingen av Brasils savanneskog.

– Har allerede fått en sjanse til

Mighty Earths avsløringer og offentliggjøringen av dem, kom ikke som noen overraskelse på det store selskapet. Tidligere i år hadde Mighty Earth samlet en rekke grove avsløringer om Cargills praksis i en stor rapport. Planen var å publisere denne bredt i januar i år, men selskapet ba dem om å vente litt – og gi dem en sjanse til å forbedre seg.

Lakseprodusenter får kritikk: - De gjør ikke nok!

Lakseprodusenter får kritikk: – De gjør ikke nok!

– Til tross for gjentatte lovnader fra selskapets leder, er Cargill igjen og igjen verst i klassen når det kommer til problemstillinger som strekker seg fra slavearbeid til ødeleggelsen av jordens siste intakte skoger, sier Mat Jacobsen, direktør for skogsområdet i miljøorganisasjonen Mighty Earth, til Dagbladet.

– Regnskogfondet har gitt ut flere rapporter som viser den problematiske siden av soya som fiskeindustrien bruker, sier Claudi. De har en dialog med alle de store fôrselskapene i dag.

Hun viser også til at Cargill ikke vil signere Cerrado-moratoriet. Cerrado, et område sørøst i Brasil, er den nye avskogingsfronten. Etter at soyamoratoriet kom på plass har avskogigen flyttet seg sørover.

LOVLIG AVSKOGING: I Cerrado i Brasil avskoges store områder, helt lovlig. Nå jobber miljøorganisasjonene for å få med Brasils president - og selskapene som opererer i området - på en avtale lik den som ble gjort for soya i Amazonas. Foto: Jim Wickens, Ecostorm / Mighty Earth
LOVLIG AVSKOGING: I Cerrado i Brasil avskoges store områder, helt lovlig. Nå jobber miljøorganisasjonene for å få med Brasils president – og selskapene som opererer i området – på en avtale lik den som ble gjort for soya i Amazonas. Foto: Jim Wickens, Ecostorm / Mighty Earth

Nelson i Cargill viser til selskapets strategi for skoger (ekstern lenke) og fastholder at selskapet har forpliktet seg til å jobbe for å få en slutt på avskoging.

– Vi har en rekke initiativer for å få slutt på avskoging (se under, red.anm.) men det aller viktigste er nok at vi ikke kjøper soya fra ulovlig avskogede landområder, og vi har ikke kjøpt soya fra nylig avskogede områder siden 2006.

Soyaleverandøren skriver i en lengre mail til Dagbladet at de jobber hardt for å få en slutt på avskoging i sine forsyningskjeder, ikke bare i Brasil, men i alle land de handler med.

Soyaindustrien: - Folk bankes opp og tvinges på flukt

Soyaindustrien: – Folk bankes opp og tvinges på flukt

I år har selskapet lansert en rekke tiltak og initiativ, både for soya, menneskerettigheter og urfolk, blant annet en egen soyastrategi og plan for Sør-Amerika, et 30 millioner dollar-fond som er åpent for alle som har gode løsninger på problemet, og gitt mer enn 1,6 millioner bønder opplæring i bærekraftig jordbruk.

– Vi har også overholdt det brasilianske soyamoratoriet siden 2006, og sjekker alltid med den brasilianske regjeringen før vi setter i gang nye prosjekter, sier Nelson.

Selskapet sier de jobber tett med ulike eksperter for å gjøre virksomheten så bærekraftig og etisk som mulig.

ARR I LANDSKAPET: Store skogsområder ryddes for å gjøre plass til soyaplantasjer. Foto: Mighty Earth
ARR I LANDSKAPET: Store skogsområder ryddes for å gjøre plass til soyaplantasjer. Foto: Mighty Earth

– Bærekraft er ikke «kjekt å ha» i Cargill, men noe som gjennomsyrer hele organisasjonen, gjennom hele forsyningskjeden.

Selskapet har fortsatt ikke signert Cerrado-moratoriet, som skal værne skogene i Cerrado-området, der det i dag er lovlig å hogge ned skog for å dyrke marken.

– Men i dag lanserte vi dette rådgivende panelet for beskyttelse av skoger, skriver Nelson i en oppfølgende e-post til Dagbladet.

 

 

De leverer til Norges oppdrettsgiganter: Nå knyttes de til rystende anklager

Tre brasilianske selskaper som leverer soyaproteinkonsentrat til norske fiskefôrgiganter knyttes til grov kriminalitet i hjemlandet.

AVSKOGING: Ulovlig hogget regnskog, på et område som tilhører en leverandør til soyaselskapet Caramuru - som samarbeider tett med flere norsk oppdrettsgiganter. Leverandøren skal være bøtelagt for forholdet. Foto: Fra rapporten

AVSKOGING: Ulovlig hogget regnskog, på et område som tilhører en leverandør til soyaselskapet Caramuru – som samarbeider tett med flere norsk oppdrettsgiganter. Leverandøren skal være bøtelagt for forholdet. Foto: Fra rapporten
28. OKTOBER 2018 KL. 18.46

Slavelignende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse.

Det er de grove anklagene mot tre brasilianske soyagiganter som kommer fram i en rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, med bistand fra organisasjonen Reporter Brasil, som Dagbladet har fått tilgang til.

Rapporten offentliggjøres i månedsskiftet oktober/november. Og funnene er rystende:

GIFT: Giftkontainere som ble brukt til å spraye soyaplantasjene ligger slengt der arbeidere måtte bo, med de farene det medfører for sykdommer. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten
GIFT: Giftkontainere som ble brukt til å spraye soyaplantasjene ligger slengt der arbeidere måtte bo, med de farene det medfører for sykdommer. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten

Grove funn

Caramuru og Selecta kjøpte i 2016 og 2017 bønner av en produsent som har innrømmet okkupasjon av land i bosetningen Upper Juruena, ifølge rapporten. Upper Juruena er ett av flere områder staten har gitt til jordløse under den nasjonale jordreformen. Ved hjelp av en tredjepart har småbøndene blitt presset vekk fra jorden sin til fordel for soyaplantasjer.

Selecta har ifølge rapporten også kjøpt soyabønner av produsenter som er anklaget for å bruke illegale sprøytemidler kjøpt på svartebørsen, og som er under etterforsking for miljøkriminalitet.

Rapporten hevder også at de to i ulike perioder har kjøpt soyabønner fra en leverandør som er bøtelagt av miljødirektoratet både for avskoging og for å plante soya på et område som har vært svartelistet siden 2004.

En mangeårig hovedleverandør til Imcopa har dyrket soyabønner i ulike urfolksterritorier, hevder rapporten. Det er trolig lovstridig.

OPPDRETT: Marine Harvests anlegg i Indre Oppedal, 10 mil fra Bergen. Foto: AFP / NTB scanpix
OPPDRETT: Marine Harvests anlegg i Indre Oppedal, 10 mil fra Bergen. Foto: AFP / NTB scanpix

Selskapene raser

Selecta bestrider anklagene i soyarapporten på det sterkeste, og mener det som framkommer i rapporten er feil.

I en uttalelse til Dagbladet skriver selskapets advokater, Gabriela Krön og Gabriel Rocco, at Selecta – nettopp på grunn av soyabransjens komplekse og uoversiktlige natur – har utarbeidet strenge retningslinjer for sine leverandører. Selskapet ble i 2015 godkjent etter ProTerra-sertifiseringen for soyabransjen, og advokatene gjør det klart at selskapet opererer etter de høyeste kvalitetsstandarder – og driver bærekraftig gjennom hele næringskjeden.

Selskapet besøker og kontrollerer leverandørene regelmessig – og oppgir selv at kontrollvirksomheten de utøver overfor leverandørene sine er så grundig at funnene i rapporten ikke kan stemme.

I soyarapporten står det at Selecta er kontaktet om alle funn, uten å ha svart på henvendelsene. Selectas advokater mener dette ikke er tilfelle. De skriver:

– Vi vil understreke at Selecta ikke på noen måte står inne for eller bekrefter faktaopplysningene og anklagene du nevner. Selecta har alltid vært nøye med å konsultere ANEC – organisasjonen som ettergår arbeids- og miljøovertramp hos soyaprodusentene – om sine leverandører. Ingen av leverandørene som nevnes i rapporten har fått påpek av ANEC i løpet av de siste fem årene. Selecta har også undersøkt om det foreligger søksmål mot de aktuelle leverandørene – og gått igjennom de aktuelle leverandørenes straffehistorikk, uten å finne noe kritikkverdig.

Nå tar kaffe og bananer flere liv enn bloddiamanter

Nå tar kaffe og bananer flere liv enn bloddiamanter

Sporbart

Caramuru har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Caramuru bekrefter ifølge rapporten at de har kjøpt soya fra en kontroversiell produsent, som skal ha begått omfattende miljøkriminalitet og som opptrer i ulovlige områder, men insisterer likevel på at de ikke har vært involvert i miljøkriminalitet.

I rapporten går det fram at Caramuru mener de ikke har ansvar for hvilke giftstoffer leverandørene deres bruker eller selger – og at det ikke er informasjon de har tilgang til. – Det er de aktuelle produsentene, leverandørene og teknikerne, og reguleringsorganene for disse, som har ansvaret for hvilke og hvor mye produkter som brukes, sier selskapet i rapporten.

Eliane Almeida, en talsperson for Imcopa, skriver i en e-post til Dagbladet at det aktuelle selskapet var en viktig leverandør tidligere, men at de nå leverer under tre prosent av den totale mengden soyabønner Imcopa skaffer.

– Imcopa garanterer sporbarheten til all vår soya. 100 prosent av soyaen fra denne leverandøren kommer direkte fra gårdene til Imcopa. All vår virksomhet er i tråd med ProTerra-sertifiseringen.

KUMMERLIG: Slik var arbeidere på en soyaplantasje tvunget til å bo. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten
KUMMERLIG: Slik var arbeidere på en soyaplantasje tvunget til å bo. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten

Hvitvaskes

Rapporten kommer kort tid etter at det ble kjent at 207 miljøvernere ble drept i fjor. Aldri har det vært så farlig å kjempe for miljøet – og det farligste landet å forsvare miljøet i, er Norges nære samarbeidspartner Brasil. Urfolk er spesielt hardt rammet, noe som også kom fram i saken rundt Hydros aluminiumsanlegg i Amazonas.

Rapporten viser også hvordan manglende åpenhet gjør det vanskelig for oppkjøpere å få en reell garanti for hvor og hvordan soyaen er produsert, og verken myndigheter eller oppkjøpere av soya har kontroll på situasjonen.

Ifølge det brasilianske miljødirektoratet IBAMA blir soyabønner dyrket på ulovlige områder hvitvasket gjennom mellommenn, med påstander om at bønnene kommer fra soyaprodusenten sine lovlige plantasjer.

Rapporten er basert på intervjuer med bønder, advokater, NGOer, urfolksrepresentanter, offentlig ansatte i en rekke etater, og statsadvokater på delstatsnivå, føderalt nivå og i arbeidsretten. Reporter Brasil har også gjennomgått studier og annen informasjon produsert av sivilsamfunnsaktører, næringslivsaktører og den brasilianske staten.

Dagbladet har forelagt funnene fra rapporten for de norske oppdretts- eller fiskefôrselskapene Marine Harvest, Cargill, Polarfeed, Biomar og Skretting. Samtlige sier de tar funnene svært alvorlig – og flere varsler oppvaskmøter og sier avtaler kan være i fare. Les svarene nederst i saken – eller her.

RYSTET: Ny leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
RYSTET: Ny leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Kritisk

Framtiden i våre hender og Regnskogfondet er krystallklare i sin kritikk av virksomheten:

– Den brasilianske soyaen som ender opp i norsk fiskefôr kommer fra selskaper som åpenbart ikke har kontroll på eller tar ansvar for de alvorlige overtrampene som foregår i egen leverandørkjede. Det er helt uakseptabelt, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, til Dagbladet.

– Soyaproduksjonen i Brasil truer livsgrunnlaget til fattige småbønder og urfolk, sier Riise.

– Dette kan vi ikke akseptere. Vi forventer at norske myndigheter satser på de bærekraftige råvarene og at fiskefôrprodusentene faser ut soyaen.

- SVÆRT ALVORLIG: Det mener Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet. Foto: Civita
– SVÆRT ALVORLIG: Det mener Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet. Foto: Civita

– Svært alvorlig

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet, sier organisasjonen tidligere – ved flere anledninger – har dokumentert hvordan soyaindustrien står bak systematisk avskoging.

– Nå ser vi for første gang at norsk oppdrettsnæring bruker soya fra aktører som kan kobles til avskoging. Det er svært alvorlig. Oppdrettsnæringa må redusere soyaforbruket. I tillegg må de stille krav til at leverandørene deres rydder opp, og stanser alt oppkjøp av avskogingssoya, sier Eggen til Dagbladet.

– Soyaproduksjon er en av de viktigste grunnene til avskoging i Sør-Amerika. Norske myndigheter har ambisjoner om å femdoble lakseproduksjonen, og dette er helt uansvarlig dersom vi ikke finner mer bærekraftig fôr til fisken.

VERDENS STØRSTE: Marine Harvest er verdens største oppdrettsselskap, og kontrolleres av John Fredriksen. Her er Cecilie Fredriksen og daværende fiskeriminster Elisabeth Aspaker på Valsneset i Bjugn i 2014, da selskapets skip With Harvest ble døpt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VERDENS STØRSTE: Marine Harvest er verdens største oppdrettsselskap, og kontrolleres av John Fredriksen. Her er Cecilie Fredriksen og daværende fiskeriminster Elisabeth Aspaker på Valsneset i Bjugn i 2014, da selskapets skip With Harvest ble døpt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Reagerer

Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i John Fredriksens Marine Harvest – verdens største oppdrettsselskap – sier de ser svært alvorlig på det som kommer fram.

– Vi ser svært alvorlig på anklagene som blir presentert i rapporten fra Regnskogfondet og Framtiden i Våre Hender. Dersom dette stemmer, er det klare brudd på både vår «Code of Conduct for suppliers», som alle leverandører må etterfølge, og vår «Feed policy», sier Hjetland og legger til:

 

– Vi vil nå sette oss grundig inn i dokumentasjonen og ta dette opp med våre leverandører så snart som mulig.

ETTERSPILL: Jim Olaisen i Polarfeed tar rapporten svært alvorlig. Foto: Polarfeed
ETTERSPILL: Jim Olaisen i Polarfeed tar rapporten svært alvorlig. Foto: Polarfeed

Varsler etterspill

Jim Olaisen, fiskefordirektør i Europharma – som eier forselskapet Polarfeed, sier forholdene som beskrives er totalt uakseptable.

– Vi har bedt om et snarlig møte med representanter for vår leverandør Nordsildmel, og deres leverandør Caramuru. Sistnevnte har allerede sendt oss en del innledende informasjon om forholdene nevnt i rapporten samt informasjon om egne kontrollsystemer som er relevante i denne sammenhengen. Vi ønsker å raskt få klarhet i hva som har skjedd, hvordan det har skjedd og hvor kontrollsystemene eventuelt har sviktet. Det er åpenbart at eventuelle brudd med inngåtte avtaler vil kunne få konsekvenser for et framtidig samarbeid med både leverandører og underleverandører.

– Var dere klar over disse forholdene?

– Nei. Vi er imidlertid vel kjent med problemer knyttet til både arbeidsforhold, matsikkerhet og landkonflikter i deler av brasiliansk landbruk. Derfor er vi også svært opptatt av vårt eget ansvar og vår egen rolle, og stiller i den sammenhengen klare krav til leverandørene våre. Rapporten fra Framtiden i våre hender, Reporter Brasil og Regnskogfondet er potensielt meget viktig og viser at vi fortsatt kan ha en vei å gå for å kvalitetssikre at leverandører og underleverandører faktisk lever opp til forutsetningene i avtalene som er inngått.

 

 

Rapport: – De tømmer havet

En fersk rapport forteller om svært lite bærekraftig produksjon av fôr til internasjonal oppdrettsnæring.

IKKE BÆREKRAFTIG: En ny rapport som legges fram i disse dager hevder at produksjon av fiskefôr på verdensmarkedet ikke er bærekraftig. Bildet er fra Ullal i Karnataka, India og viser ungfisk som skal brukes til å produsere fiskefôr. Foto: Changing Markets Foundation/Framtiden i våre hender

IKKE BÆREKRAFTIG: En ny rapport som legges fram i disse dager hevder at produksjon av fiskefôr på verdensmarkedet ikke er bærekraftig. Bildet er fra Ullal i Karnataka, India og viser ungfisk som skal brukes til å produsere fiskefôr. Foto: Changing Markets Foundation/Framtiden i våre hender
17. OKTOBER 2019 KL. 13.56

I en fersk rapport får internasjonalt fiskeoppdrett sterk medfart. Kritikken handler særlig om hvordan villfanget fisk lages om til mel og oljer som brukes til fiskefôr.

Ellitsgaard: - Spis mer tang!

Ellitsgaard:
– Spis mer tang!

Det er den Nederland-baserte organisasjonen Changing Markets Foundation som står bak den omfattende rapporten som lanseres gjennom Framtiden i våre hender i Norge.

Rapporten tar spesielt for seg produksjonen i India, Vietnam og Gambia. Her tegnes det et bilde av et produksjonssystem som er alt annet enn bærekraftig:

  • Fisket fører til ulovlig overfiske og bidrar til kollaps av fiskebestander
  • Det truer inntekten og livsgrunnlaget til lokale fiskere og arbeidere
  • Fiske går ut over lokal matsikkerhet i land der underernæring og tilgang på næringsstoffer som finnes i fisken som brukes til fiskemel og fiskeolje, er et stort problem
  • Produksjonen fører til forurensing av luft og vann i lokalmiljøene rundt produksjonen

Rapporten forteller også om hvordan overfiske, klimaendringer og forurensning gjør situasjonen ekstra prekær.

IKKE BÆREKRAFTIG: Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener fiskebransjen må se på alternative fôrråvarer. Foto: FIVH
IKKE BÆREKRAFTIG: Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener fiskebransjen må se på alternative fôrråvarer. Foto: FIVH

Alle ledd i produksjonskjedene er belyst – fra fiskeriene til middagstallerkenen. Organisasjonen peker spesielt på at Kinas voksende marked er en kraftig driver som fører til økt press på de globale fiskeressursene.

Kjernen i rapporten handler om at det økte presset og etterspørselen etter ville fiskeressurser og småfisk til fôrproduksjon utarmer bestander som kunne vært brukt til menneskemat, spesielt i Asia og Afrika.

Norge, Skottland og rekefarmene i Asia trekkes fram som de viktigste kjøperne av fiskefôr. Sjømat Norge og fiskefôrprodusentene er klare på at de ikke importerer fra landene som omtales spesielt i rapporten (se nedenfor), men lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener likevel vi må se saken i internasjonal sammenheng:

– Vi burde kunne kjøpe laks på butikken uten å være bekymret for at den kommer med en skyggeside av enorme konsekvenser for mennesker og miljø. Det er avgjørende at fôrprodusentene er åpne om hvor de importerer fiskeolje og fiskemel fra, og at de reduserer avhengigheten av denne svært problematiske råvaren, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

– Norsk oppdrettslaks blir ikke bærekraftig før vi får på plass en skikkelig satsing på alternative fôrråvarer. Dette kan ikke være råvarer som legger press på matsikkerhet eller økosystemene våre, sier Bakken Riise og peker på mulighetene som ligger i å oppskalere og videreutvikle alternativer, som for eksempel mikroalger.

– Her må både myndighetene og næringa på banen!

– Tømmer verdenshavene

Bakken Riise mener også at den voldsomme økningen i oppdrettsanlegg som er på trappene på verdensbasis kan føre til en uholdbar situasjon:

– Det er uakseptabelt at enorme mengder fisk som kunne blitt spist av en fattig befolkning istedenfor blir brukt til å fôre oppdrettsfisk. Politikere og næringa kan ikke tillate at veksten i norsk oppdrettsnæring går på bekostning av mennesker i fattigere land.

– Selv om ikke Norge kjøper direkte fra de omtalte landene bidrar veksten i norsk oppdrettsnæring til å legge press på knappe fiskeressurser, noe som går på bekostning av mennesker i fattigere land, mener Bakken Riise og trekker fram et eksempel:

– Norge kjøper fiskeolje som er basert på anchoveta fra Peru. En av de mest kjente kokkene i Peru, Gaston Acurio, har for eksempel promotert anchoveta som menneskemat i hjemlandet, sier Bakken Riise og viser til en kampanje hvor anchoveta ble promotert som menneskemat.

Natasha Hurley i Changing Markets peker også på at den store veksten er svært problematisk:

DESTABILISERER: Natasha Hurley i Changing Markets peker på at klimaendringene destabiliserer matsystemet vårt. Foto: Changing Markets
DESTABILISERER: Natasha Hurley i Changing Markets peker på at klimaendringene destabiliserer matsystemet vårt. Foto: Changing Markets

– Den eksplosive veksten i produksjon av premium sjømatprodukter, som laks, bidrar til ulovlige og lite bærekraftige fiskemetoder som tømmer verdenshavene for fisk, sier hun.

– Klimaendringene destabiliserer allerede matsystemet vårt, og dette forverres av fiskemel- og fiskeoljeindustrien, som tar alt de kan ut av havet for å imøtekomme etterspørselen fra den voksende oppdrettsnæringen globalt.

Sjømat Norge: Kjøper ikke fôr herfra

Sjømat Norge er raskt ute med å understreke at Norge ikke importerer fiskefôr fra landene som omtales i rapporten, med ett lite unntak:

BEKYMRET: Øyvind A. Haram i Sjømat Norge er bekymret for den internasjonale utviklingen. Foto: Sjømat Norge
BEKYMRET: Øyvind A. Haram i Sjømat Norge er bekymret for den internasjonale utviklingen. Foto: Sjømat Norge

– Først og fremst, vi er alvorlig bekymret over den praksisen som kommer frem i rapporten. Det er bra at en setter søkelys på dette markedet internasjonalt, det har et stort forbedringspotensial. I Norge er det ingenting som importeres fra Gambia eller Vietnam. Bare en liten andel fiskeolje fra India brukes av én aktør. Dette er som en del av et bærekraftsprosjekt, der en jobber for å få fiskeriet mer bærekraftig, sier Øyvind A. Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Hvor kommer norsk fiskefôr fra?

– Omlag 70 prosent av fôret lages av vegatabilske ingredienser, blant annet soya, solsikke, raps, mais, hvete og fababønner. Mye kommer fra sertifiserte produsenter i Brasil, men stadig mer fra Europa. 30 prosent er fra marine råvarer som mel og olje. I all hovedsak lages marine oljer av fisken anchoveta, som er fisket i Peru. Fiskemel lages av fiskehoder og fiskerygger som ikke brukes til menneskemat.

Er norske fôrprodusentene åpne om hvor de importerer fiskeolje og fiskemel fra?

Superkokker vil boikotte norsk laks: - Det er ikke sunt

Superkokker vil boikotte norsk laks: – Det er ikke sunt

– I aller høyeste grad. Alle har åpne rapporter og statistikken av import er tilgjengelig hos SSB. Det som brukes som fôrråstoff er avskjær fra fisk som ikke går til menneskemat, som for eksempel avskjær, innmat i fisk og fiskesorter som ikke er brukbare som menneskemat.

Hva er status på utvikling av alternative fôrråvarer, slik som FIVH peker på?

– Alternative fôrråvarer satses det svært mye på. For eksempel bruk av marine alger, krill, innsekter og dessuten andre arter som i dag ikke fiskes på, sier Haram og peker på at det er pågår mange spennende forsøk i bransjen.

Er det bærekraftig å doble lakseproduksjonen dersom man fortsetter med samme fôrproduksjon som i dag?

– I Sjømat Norges visjon «Et Blått takttskifte» pekes det tydelig på at en trenger alternative råvarer i fremtiden. Vi må være klar over risikoen som pekes på i denne rapporten. I dag bruker bransjen bare sertifisert fôr. Dette blir årlig revidert av tredjeparts aktører, for å sikre at alle ledd i verdikjeden er bærekraftige.

Hva med at anchoveta kan brukes til menneskemat?

– Det viser seg at en liten fisk med masse bein har vært svært vanskelig å benytte som human konsum. En har gjort masse forsøk på dette. Dersom ny teknologi viser nye muligheter er jo det kjempespennende. Da må vi i stede bruke andre råvarer, sier Haram til Dagbladet.

– Mye kunne vært bedre

– Det er absolutt mye som kunne vært bedre på det globale markedet. Vi som aktør er svært opptatt av denne problematikken, sier Trygve Berg Lea som er sustainability manager i fôrselskapet Skretting.

VEGETARTREND: Trygve Berg Lea i Skretting forteller at trenden for fiskefôr er at man bruker stadig mer vegetabilske råvarer. Foto: Skretting
VEGETARTREND: Trygve Berg Lea i Skretting forteller at trenden for fiskefôr er at man bruker stadig mer vegetabilske råvarer. Foto: Skretting

– Trenden er at det blir mer og mer vegetabilske ingredienser i fiskefôr. I dag kan man teoretisk sett unngå å bruke animalske marine produkter i det hele tatt, men det har også en økonomisk side samt tilgjengelighet av alternative råvarer.

– Når det gjelder problemstillingen med at mer fisk burde gått til direkte til menneskemat, så er det slik at mange steder mangler det infrastruktur for å gjøre det mulig. Det handler for eksempel om prosessering og frysekapasitet, forklarer Berg Lea.

Også fôrproduksjonsselskapet Cargill har forelagt informasjon som viser at heller ikke de importerer ingredienser fra India, Gambia og Vietnam til bruk i norske produkter.

2019-10-17T21:12:37+01:00

This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.

This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.

This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.

This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.

This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.