– Vi bodde i Risør i nesten to år, forklarer hun. Maisam gikk på skolen, og datteren min Maryam gikk i barnehagen
I 2017 fikk familien avslag på asylsøknaden og ble sendt tilbake til Kabul i Afghanistan.
https://www.tv2.no/nyheter/11383785/
Det er over 7000 barn i flyktningleiren Moria på den greske øyen Lesvos. Dette er historien om et av dem.
Det er slutten av februar. Helt tilfeldig hører TV 2s team en flyktningfamilie som står og prater med noen norske frivillige. Og praten foregår på – norsk.
– Hei, jeg heter Khatoul. Beklager at jeg har glemt norsk, sier Khatoul på fullt forståelig norsk.
– Vil dere besøke oss i teltet?, spør tobarnsmoren.
Sønnen holder henne i hånden. De viser oss veien, oppover og oppover langs den gjørmete stien. Nesten helt på toppen av den enorme leiren ligger teltet deres.
Savner den norske skolen
– Hva heter du, da?, spør vi sønnen.
– Maisam, svarer han smilende.
– Hei, Maisam. Hvor gammel er du?
Maisam blir sjenert og kikker på mora med et lurt smil.
– 11, svarer Khatoul.
– Mamma, skal jeg fortelle dama hva jeg husker fra Norge?, spør Maisam på morsmålet dari.
– Ja, gjør det, lille venn, svarer hun.
Maisam forteller at han savner skolen og vennene sine i Norge. Men så tar sjenertheten overhånd. Han skjuler ansiktet i fanget til mora, som smiler og fortsetter der sønnen slapp.
– Vi bodde i Risør i nesten to år, forklarer hun. Maisam gikk på skolen, og datteren min Maryam gikk i barnehagen. Jeg og ektemannen min gikk også på skolen for å lære norsk. Men jeg har glemt mye norsk: Beklager det, gjentar hun.
– Hadde ikke noe valg
I 2017 fikk familien avslag på asylsøknaden og ble sendt tilbake til Kabul i Afghanistan.
– Norge er så forskjellig fra Afghanistan. Norge er trygt, mens i Afghanistan er det mange Taliban og IS. Det er farlig for alle, særlig for kvinner, sier Khatoul.
Hun forteller at truslene de flyktet fra første gangen, bare ble verre da de kom tilbake til Kabul. Livet bestod i å skjule seg innendørs mest mulig. Hun forklarer at familien er truet fra flere hold, truslene er særlig rettet mot ektemannen. De føler fremdeles frykt, og vi utelater derfor både ektemannen og familiens etternavn fra reportasjen.
– Dere fikk avslag på opphold i Norge, hvorfor tok dere da sjansen på å legge på flukt mot Europa enda en gang?
– Vi hadde ikke noe valg. Vi kunne ikke overleve i Kabul, svarer Khatoul. Hun legger til at selv om forholdene er svært dårlige i Moria, så er de i det minste i live.
Er redd for barnas helse i Moria
Men Khatoul sier hun er bekymret for barna. Når vi møter familien har de vært i Moria i to måneder.
– Det er kaldt her, det blåser mye og vi har ikke elektrisitet, sier Khatoul, mens hun prøver å tenne opp et bål. Dette er familiens eneste varmekilde. Det er også her de lager mat.
– Vi voksne kan klare oss her, men det gjør ikke barna, sier Khatoul. Maisam står ved siden av og krøller de nakne tærne i sine rosa crocs.
Noen uker senere tikker det inn en bekymret melding fra Khatoul på telefonen.
– Maisam har vært syk lenge. Nå er han veldig dårlig. Jeg er redd.
Snart er ikke Maisam gjenkjennelig.
Khatoul forteller hva som har skjedd gjennom TV 2 sine tolker. Hun er stresset fordi hun er livredd for sønnen, og er derfor usikker på om hun husker alle detaljene. Men dette er hennes historie:
Først får Maisam en voldsom svie i øynene. Han får feber og vondt i hele kroppen. Han begynner også å kaste opp, og får uforklarlige utslett.
Det er svært lite legehjelp å få i flyktningleiren. Mora forteller at hun ber en nabo om hjelp. Hun får en type antibiotika som Maisam har brukt tidligere med god effekt, og gir sønnen litt av det. Men Maisam blir ikke noe bedre.
Til slutt får hun hjelp hos Leger uten Grenser.
– De gav ham litt behandling og noe medisin, og sa at vi burde oppsøke sykehuset i Mytilini på Lesvos.
Men Khatoul forteller at sykehuset ikke ville ta imot dem.
– Jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne hva som feilet Maisam, men de sendte oss bare tilbake til Moria.
Frykter for sønnens liv
I leiren blir sønnen bare dårligere og dårligere.
– Hjertet banket utrolig fort og han var knapt bevisst, sier mora.
Foreldrene tar ham derfor tilbake til sykehuset, og da blir han innlagt. Men her blir han bare enda verre, og etter noen dager blir han fraktet til sykehus i Aten.
Det er da Khatoul tar kontakt med TV 2. Hun forteller at hun ikke har fått tilgang på tolk, og at hun derfor ikke forstår hva legene sier. Hun snakker knapt engelsk og ikke noe gresk. Hun aner derfor ikke hva som feiler sønnen og om han vil klare seg.
– Jeg skjønner bare at de sier «very big problem», sier hun desperat på telefonen.
Hun sier at sønnen har konstant store smerter, og vi får se video av at han gråter mens blodet renner ut av munnen.
– Han har så vondt, han sier han bare har lyst å dø, sier Khatoul til en venninne i Norge.
Ifølge TV 2 sine tolker i Hellas kan mangelen på sykehus-tolk skyldes de strenge korona-tiltakene som er satt i verk. Hellas er i lockdown, noe som forverrer all logistikk. Det bidrar også til at TV 2 bruker tre dager på å finne to tolker som får lov å komme inn på sykehuset, en som kan oversette dari-engelsk og en som kan oversette engelsk-gresk.
Men omsider får mora og legene snakke sammen. Da har Maisam vært på sykehus i en uke, ifølge Khatoul.
– Alvorlig sykdom
Legene forteller moren at tilstanden er alvorlig, men stabil. De har identifisert symptomene og jobber intenst med å kurere dem. Men de forteller at de fremdeles er usikre på diagnosen, og hva som er årsaken til at sykdommen har brutt ut.
Legene stiller videre mange spørsmål om Maisams medisinske historie. Mora forteller at han ikke har noen kjente allergier eller underliggende sykdommer, og at han aldri har vært alvorlig syk tidligere. Hun viser bilder av medisinene Maisam har fått i Moria, og forklarer at ingen av dem er nye for sønnen.
Samtalen er svært nyttig for legene, som tar nye tester. De understreker at de gjør absolutt alt de kan for å kurere Maisam.
Mora er lettet etter samtalen. Hun forteller til TV 2 at det hele tiden er leger og sykepleiere innom rommet for å hjelpe Maisam. Hun håper hun snart får vite hva det er som feiler sønnen, og at det er gode nyheter.
– Livredd for å bli sendt tilbake
Noen dager senere kommer det første lille lyspunktet.
– Jeg tror Maisam er litt bedre, sier mora. Hun forklarer at han av og til klarer å åpne de sammenklistrede øynene litt. Men fremdeles vet hun ikke hva som feiler sønnen og hvordan prognosene er.
Khatoul sine bekymringar slutter ikke her. Ektemannen og dattera har ikke fått lov å forlate Moria-leiren på Lesvos.
– Den siste tiden har også dattera mi vært syk. Hun har feber, forteller Khatoul på telefon. Hun aner ikke hva slags sykdom dattera har fått.
– Jeg skulle bare ønske at resten av familien kunne få komme hit til Aten slik at vi kan takle dette sammen. Og at vi aldri, aldri må tilbake til Moria-leiren, der alt dette startet, avslutter tobarnsmora.
