– Her har vi det som skal bli årets jordbær.

Børge Wolden viser rundt på gården utenfor Bodø. En kompisgjeng fra Tverlandet fikk ideen om å starte med jordbær forrige vinter.

Nå er de første bærene modne. Wolden viser stolt fram resultatet.

– De nordnorske bærene er spesielle. Den får et særpreg.

Han får støtte fra forskningshold. En rapport i fjor slo faktisk fast at bær og grønnsaker er søtere i nord.

At Wolden og kompisene vil bidra til å lage slike søte og gode bær takker han et nytt prosjekt for. Et prosjekt man nå har begynt å se fruktene av.

– Den måten å dyrke jordbær på som vi gjør, er ganske ny. Nå klarer man å unngå at hele avlinga regner bort.

Flere og flere med

Prosjektet han snakker om startet i 2017.

Da var seks produsenter med. I år er tallet det tredobbelte.

– Prosjektet har lært oss mye. Alt fra vanning til gjødsling og plantestell. Det var avgjørende for at vi kunne starte med jordbær.

Prosjektet har ledet til en «jordbærrevolusjon» i nord hevdes det (les om prosjektet i faktaboks).

Lederen for prosjektet heter Steve Saltermark, og driver selv med jordbær i Brønnøysund.

– Jordbærdyrking i Nord-Norge var nær ved å forsvinne totalt. Nå er det i ferd med å bli en lønnsomt aktivitet. Unge mennesker kommer til, og starter opp.

Beskytter jordbæra

Saltermark forklarer at den tradisjonelle måten å dyrke jordbær er ute i frimark. Mer eller mindre ubeskyttet mot vær og vind.

– Det vi har gjort er å få plantene inn i beskyttede omgivelser. Altså tunneler eller veksthus. I tillegg er det snakk om en ny type planter.

I veksthus, eller drivhus, oppnås en høyere temperatur. Det er enklere å få opp varmen når det er behov for det.

– Man «jukser» altså litt med klimaet for å få gode forhold?

– Ja, det skapes et ekstra godt klima. Med tak over kommer ikke regn på blomsten. Vi kan plukke uavhengig av været. Plantene får en bedre helse gjennom sesongen.

Får hjelp til å komme i gang

Nykommere får tilbud om tett oppfølging.

Fjernrådgivning gis både via telefon, e-post og Skype. Saltermark sier behovet for sprøytemidler har gått ned.

Det er enkelt forklart en kombinasjon mellom valg av planter og dyrking i tunnel og drivhus som har gitt «jordbærboom» i nord. Samt økt kompetanse, selvfølgelig.

Produksjonen er mangedoblet:

– Før prosjektet produserte et godt frilandsfelt i Nord-Norge kanskje 700 kilo bær per dekar. Nå ser vi opp mot fire tonn per dekar, sier Saltermark. Han tror et snitt på tre tonn per dekar er realistisk.

Godt bærår

En varm sommer i fjor skapte store utfordringer for landbruket over hele landet.

Daglig leder Morten N. Andersen i Grøntprodusentenes Samarbeidsråd forteller at årets sesong ser mye mer lovende ut.

– Modninga går riktig for seg og mengdene øker. Det ser bra ut!

Andersen sier bærene i nord er kjent for å være gode, og at noen gjerne kjører langt for å få kjøpt nordnorske bær.

Selv om man i nord har sett antydning til en positiv trend, er rekrutteringa vanskelig på landsbasis.

– Det å drive med bær er forbundet med stor risiko, og noen ganger er det ubehagelig spennende rent økonomisk. Det er en kort hektisk sesong som både er arbeidsintensiv og veldig væravhengig.

– Det gir utfordringer med tanke på rekrutteringa. Det kan være vanskelig å få økonomi i det, og det gir grunn til bekymring for bærproduksjonen i fremtida, sier Andersen.